Arbeidskrav 8: Oppgave 3 - Skriv om testen din.

Under arbeidet med å lage testen i Fronter brukte jeg tid på å formulere enkle, men gode spørsmål - slik at 2.klassingene lærte mest mulig underveis i testen. Min kollega og jeg prøvde også testen ut på enkelte elever, for å kontrollere at den fungerte på virkelige elever. Enkelte spørsmål ble korrigert underveis i denne prosessen.

Prøveverktøyet gir flere muligheter i valg av spørsmål.
Jeg forsøkte å lage en variert test, som varierte mellom mange ulike typer spørsmål og ulike måter å gi svaret på, for å gjøre testen motiverende og engasjerende for elevene. 

Testen ble lagt ut i Fronter i 2.trinns eget område. Elevene kan logge seg inn hjemme, eller på skolen. Den gir læreren en god oversikt over hvor langt elevene i gruppa har kommet i læringsarbeidet med dette temaet.

Å ta i bruk denne og andre ferdige tester er enkelt og krever ikke spesielt mye forkunnskap, eller innsats fra en utenforstående lærer. Testen må kopieres over til området elevene til læreren har tilgang til og så kan de umiddelbart gå i gang med testingen.

Det å skulle produsere egne formative digitale tester krever litt ekstra innsats i begynnelsen.
For å mestre en ny ferdighet må man trene, uansett hvilken ferdighet det er snakk om.
Slik er det  også når pedagoger som skal ta i bruk et nytt verktøy.
For at en hel skole skal lykkes med å øke den digitale kompetansen blant personalet - er man avhengig av at ledelsen legger til  rette. Tid til å prøve og feile for å bli kjent med verktøyet er vesentlig i denne sammenhengen. Opplæring på konkrete ferdigheter pedagogene umiddelbart ser nytteverdien av er også viktig. I tillegg bør det være en jevn satsning på digitale medier i klasserommet, stabil nettilgang og oppdatert utstyr.
Frustrasjon over dårlig utstyr eller ustabilt nett tar motivasjonen fra selv de mest engasjerte.


Under ser du skjermbilder av en del av de ulike spørsmålstypene i testen:

Formativ digital test, 2. trinn - Trærne i skogen, ja/ nei spørsmål, ett riktig svar spørsmål, laget i Fronter.

Formativ digital vurdering, 2.trinn - Trærne i skogen, koble sammen, laget i Fronter.

Formativ digital vurdering, 2.trinn - Trærne i skogen, flervalgspørsmål, laget i Fronter.

Formativ digital test, 2.trinn - Trærne i skogen, koble sammen, laget i Fronter.

Formativ digital test, 2.trinn - Trærne i skogen, nedtrekkspørsmål, laget i Fronter.

Arbeidskrav 8: Oppgavee 1 - del 2 Fronter.

I læringsplattformen Fronter har jeg tilgang til verktøy som lager digitale tester. Disse testene er fleksible i forhold til retting og tilbakemeldinger. Elevene må imidlertid ha egne brukernavn og passord - og de må beherske det å logge seg inn på læringsplattformen.
Den siste formative digitale testen jeg vil beskrive vil jeg derfor gjennomføre på 2.trinn.
Elevene på trinnet mestrer innlogging og takler også spørsmål som krever større leseferdigheter.

Den formative digitale testen jeg lager er tenkt være en støtte både for lærer og elever underveis i læringsprosessen om bartrær og løvtrær. Testen blir er en blanding av flervalgsvar, ja/nei spørsmål, mer utfyllende svar og det å koble sammen elementer som hører sammen. Elevene kan ta testen så mange ganger de vil, det vil alltid være det beste resultatet som vises. På den måten kan det motivere til økt læring ved å ta testen flere ganger, for å forbedre egne resultater.

Målet for perioden er at elevene skal vite forskjellen på bartrær og løvtrær. De skal kunne fortelle (på en enkel måte) hvorfor løvtrær feller bladene på høsten. De skal også gjenkjenne gran, furu, bjørk, eik, lønn og rogn.

I opplegget legger jeg opp til at elevene selv skal tilegne seg kunnskap om kjennetegn på de ulike trærne ved å lese enkle fagtekster på Fronter, i læreboka, leksikon og andre oppslagsverk, se korte videoer og ta bilder av de ulike trærne og deres kjennetegn på uteskolen. Det blir en veksling mellom digitale og mer tradisjonelle hjelpemidler. Testen kan brukes flere ganger i læringsprosessen.

Testen i Fronter blir umiddelbart rettet, elevene får poengsum, riktig svar og en tilbakemelding.

Verktøyet gir imidlertid ikke mulighet til å gi differensierte tilbakemeldinger - med mindre læreren går inn og gir hver enkelt elev tilbakemelding utfra resultatet.

Testen vil være nyttig for elevene for å få en oversikt over hvilke deler av fagstoffet de må øve mer på. Jeg legger inn en tidsbegrensing på 5 minutter, for å oppmuntre elevene til å gå tilbake til fagstoffet før de tar testen på nytt.

Arbeidskrav 8 - Oppgave 1 - Beskriv formativ bruk av digitale tester i din undervising. Del 1 - Notebook

Notebook gir en flere muligheter til å lage formative digitale tester til bruk i undervisningen i småskolen. Slike tester blir ofte oppfattet som spill av de yngste elevene. Aktivitetene er motiverende i seg selv og gir en fin variasjon fra andre undervisningsaktiviteter gjennom en skoledag. Bakdelen med å benytte testene i Notebook er at lærer ikke har mulighet til å gå tilbake og se elevenes resultater i ettertid. Elevene får også kun tilbakemelding på om de svarer rett eller galt.

I SMART Lab gi et av verktøyene mulighet til å lage en test som viser om elevene har fått med seg innholdet i en fagtekst. Lærer skriver fagteksten (eller klipper og limer fra læreboka) og definerer hvilke ord som skal utelates. Testen er da klar! Elevene må lese teksten og putte inn ordene på riktig sted, slik at setningene gir mening.

Verktøyet kan brukes på flere måter.
- Elevene kan løse testen som en pretest, for å se hvor mye de kan om emnet før vi starter undervisningen.
- Elevene kan alene, eller sammen med andre arbeide seg gjennom testen ved å lese og undersøke fakta i tilgjengelig litteratur, uten at temaet har vært oppe i undervisningen tidligere.
- Læreren kan holde en "forelesning", før elevene deretter fylle ut setningene slik de gir mening.

I eksempelet under har jeg brukt verktøyet på 1. trinn, under arbeid med sansene.
Målet for økta er at elevene skal kunne fortelle om de fem sansene.
I testen må elevene koble sans og egenskap sammen ved å dra ordene til riktig sted, slik at setningene gir mening. Denne gangen velger jeg å vise en liten video om sansene, før elevene arbeider i lærepar med testen. Etter at læreparrene er ferdige med testen, gjennomgår vi testen i fellesskap på tavla.
På den måten sikrer jeg en felles forståelse av innholdet og får et kjapt overblikk over hvor elevene ligger i læringsarbeidet.

Formativ digital test til bruk på 1.trinn,  Sansene - laget i SMART Lab i Notebook.

Et annet verktøy i SMART Lab er fin å bruke som formativ vurdering i innlæring av engelske gloser. Verktøyet er så enkelt å bruke, at selv de yngste elevene klarer å lage tester på egenhånd, etter at læreren har vist hvordan det fungerer. Testene kan lagres på klassens fellesområde, slik at klassen etter hvert etablerer en testbank, til bruk i undervisningen.

Formativ digital test til bruk på 1.trinn, Engelske gloser - laget i SMART Lab i Notebook.

SMART Response 2 er et verktøy som gir mulighet for lærer til å sjekke hvordan klassen som helhet ligger an i læringsarbeidet i et tema. Lærer lager en flervalgstest og gir elevene koden for å komme inn. Elevene besvarer testen individuelt via nettbrett, pc eller mobiltelefon. Når testen er avsluttet får lærer opp en oversikt som viser hvordan elevene svarte på de ulike oppgavene og kan legge opp undervisningen videre slik at flest mulig når kompetansemålene.

Formativ digital test til bruk på 1.trinn, Kroppen - laget i SMART Response 2 i Notebook.

Arbeidskrav 7: Skriv om et åpent innhold

http://portal.sandefjordskolen.no/lesetrim

Portalsandefjordskolen.no er et nettsted som er ment som et verktøy i læringsarbeidet i Sandefjordskolen - men som også åpen for alle andre interesserte.

Programmet jeg vil vise trener lesehastighet og automatisering av de mest høyfrekvente ordene i det norske skriftspråket. Eleven skal lese ordene etter hvert som de vises på skjermen. Lærer bestemmer hvor mange ord det skal trenes på og hastigheten ordene dukker opp på skjermen.Ved automatiseringstrening der elevene møter de samme ordene flere ganger innenfor en kort tidsperiode, gjennom gjentakelse/ repetisjon, vil lesetreningen bli mer intensiv og fokusert. Dette gir økt læringsutbytte for mange elever.

Programmet er enkelt å bruke, både for elev og lærer. Eleven kan bruke programmet individuelt, eller sammen med lærer. Programmet sparer læreren for mye tid fordi oppgavene ligger klare. Det gir også en rekke muligheter for differensiering, slik at opplegget lett kan tilpasses hver enkelt elev. I tillegg er opplegget fint å bruke i forhold til kartlegging av ferdighetene.  

Målet med perioden er å automatisere de 100 mest høyfrekvente ordene, slik at eleven øker lesehastigheten og får bedre leseflyt. Jeg tenker å bruke dette opplegget inntil 10 minutter to ganger i uka i en 4 ukers periode, på en gruppe elever med svake leseresultater.

Programmet gir en fin variasjon i det å trene automatisering av høyfrekvente ord. Programmet er enkelt, men de fleste elevene liker det godt. For svake lesere er lesing hardt arbeid. Opplegget er veldig intensivt, så for noen elever kan det være nok å holde på i fem minutter. Det er også viktig at lærer passer på at hastigheten er tilpasset hver enkelt elev. Elevene skal føle mestring gjennom hele sekvensen for at det skal få ønsket utbytte. Elevene tar en førtest før opplegget starter og en ettertest etter at perioden er over, slik at jeg kan måle progresjonen til hver enkelt elev.

Før arbeidsøkta starter har jeg startet Pc`n, logget inn og funnet frem programmet Lesetrim. Jeg har også merket av hastighet, lengde på pausen mellom ordene og hvor mange ord vi skal trene på.
Jeg henter ut en elev av gangen. Eleven sitter foran pc skjermen, jeg sitter ved siden av.
Før vi starter programmet snakker vi om hvordan det gikk forrige gang vi øvde.
- Hvor mange ord leste du? Hvor mange leste du riktig? Hvor mange ord tror du at du klarer idag? Eleven leser ordene høyt etterhvert som de dukker opp på skjermen.
Jeg noterer ned hastigheten og evt feil i et skjema, som tas frem igjen neste arbeidsøkt.

Min erfaring med dette programmet er at de fleste elevene øker lesehastigheten på de høyfrekvente ordene etter å ha arbeidet intensivt en periode.

Det er viktig at disse sekvensene ikke blir for lange, slik at arbeidet hele tiden er lystbetont.
De fleste elevene blir ekstra motiverte av å følge med på egen utvikling - det er imidlertid viktig at lærer er våken for at enkelte ikke øker lesehastigheten ved å arbeide på denne måten og da setter inn andre tiltak, slik at det ikke oppleves som et nederlag for eleven.

Arbeidskrav 5: Skriv om et vurderingsopplegg

Etter å ha satt vurdering i undervisningen i system har jeg erfart at selv unge elever har stort læringsutbytte av både formative og summative vurderinger. Jeg opplever at elevene blir mer bevisste og aktive i egne arbeider, de blir mer motivert for å gjøre endringer og de får høyere kvalitet på arbeidene sine. Jeg bruker mange ulike former for vurderinger i undervisningen min, men må innrømme at IKT har vært lite involvert i dette arbeidet. Under arbeidet med denne modulen er jeg imidlertid inspirert til å endre på dette og bli flinkere til å ta ibruk de mulighetene jeg faktisk har.

Jeg står ofte alene i klasserommet med 25 seksåringer. Vi har nylig fått 1 stk Ipad (!) og har 4 - 5 fungerende datamaskiner til rådighet på vårt tilhørende grupperom. Klasserommet er av normal størrelse, alle elevene har hver sin pult, vi har også et langbord med plass til 10 elever. Kronjuvelen i rommet - og min redningsmann - er Smartboarden. Den er i bruk hver eneste undervisningstime - uten den er jeg rett og slett hjelpesløs! Min redningsmann har mange innebygde funksjoner og muligheter - også innen vurdering!

I dette opplegget bruker jeg Smartboarden funksjonen Smart Lab som en formativ vurdering, for å få et raskt overblikk i hvor langt elevene har kommet i å automatisere addisjon i tallområdet 0 - 10. Hovedmålet er altså at elevene skal automatisere addisjon i tallområdet 0 - 10. Før de har automatisert regnestykkene skal de øve på å bruke regnestrategiene "Tiervenner" og  "Å telle oppover fra det største tallet". Opplegget kan gjentas flere ganger underveis i læringsprosessen.
Vurderingen er denne gang lagt til den lærerestyrte  aktivitetene på stasjonsarbeid, der elevene er delt inn i grupper på 5 og rullerer på 5 ulike stasjoner. Før elevene starter stasjonsarbeidet har jeg laget prøven i Smart Lab, logget inn på de 5 pcène og funnet frem riktig side for elevene. Dette er en intuitiv prøve som elevene gjenkjenner fra arbeid i tidligere undervisningsøkter.

Elevene skal hjelpe ridderen mot dragen ved å koble sammen to regnestykker med lik sum.
Elevene får umiddelbart tilbakemelding på om de mestrer eller ikke.
Riktig svar blir koblet sammen, gale svar blir sendt tilbake til utgangspunktet.
Ridderen hopper frem og vinner mot dragen hvis svaret er rett,
men blir grillet av dragen hvis svaret er galt.
 Når alle regnestykkene er koblet riktig sammen,
 får ridderen kontroll over dragen og 

flyr avgårde på han.

Mens elevene arbeider selvstendig sitter jeg og observerer og noterer hvilken læringsstrategi de benytter, hvilket arbeidstempo den enkelte har og hvor langt den enkelte har kommet i å automatisere addisjon i dette tallområdet.
Oppgaven motiverer elevene fra første stund. De er engasjerte og aktive. Mange gutter synes det er tøft når dragen spruter ild, og er stolte når de beseiret han for første gang. De aller fleste rakk å gjøre oppgaven flere ganger og brukte kortere og kortere tid, fordi de automatiserte stadig flere av regnestykkene underveis. Både delmål og hovedmål ble oppnådd for alle etter å ha brukt opplegget et par ganger.
Bakdelen med å bruke denne oppgaven som vurdering er at den er åpen for alle som har tilgang til siden, uten innlogging - det betyr at man ikke kan gå tilbake senere og se hvordan hver elev gjorde det, men er avhengig av at lærer noterer ned underveis.
Alle opplegg med bruk av IKT fordrer at alle tekniske ting fungerer som de skal. Skolen sliter med ustabile linjer, og en gammel maskinpark - så innimellom må elevene sitte to eller flere sammen om de pcène som fungerer, eller rett og slett få andre oppgaver. Unger er heldigvis fleksible og godtar det meste sålenge de får en ordentlig forklaring (det er verre med de frustrerte voksne). Frykten for at noe ikke skal fungere bør iallefall ikke hindre oss i å lage gode opplegg, når den pedagogiske gevinsten ved å bruke IKT er så stor.

Arbeidskrav 4: Skriving

Bloggen har ligget brakk i flere år - nå gjenoppstår den i en helt annen form enn før. Jeg har nemlig begynt videreutdanningen IKT i læring og der skal vi levere enkelte av arbeidskravene i et blogginnlegg.

Temaet denne gangen er ganske fritt - jeg skal skrive om noe som opptar meg innen læring og knytte dette opp til IKT.

Jeg var tidlig ute med å bruke LMS Fronter som en kommunikasjonskanal mellom skole og hjem.
Som lærer for de yngste elevene har jeg alltid vært opptatt av å etablere et godt samarbeid mellom skole og hjem fra første dag. Overgangen fra barnehage til skole er stor, både for elever og for foresatte. For å trygge alle i denne overgangen brukte jeg MYE tid på Fronter.

Jeg kurset de foresatte, slik at alle var istand til å navigere og bruke verktøyet.
Alle, både voksne og barn fikk egne brukernavn. Jeg benyttet personlige meldinger til foresatte ukentlig, for å gi hver enkelt oppdateringer om eget barn.
Klassen hadde eget rom der det var innhold både for elever og foresatte. Jeg lagde forum med ulike diskusjonsgrupper for foresatte og chatteforum for elever for å gi dem skrivetrening. Jeg la ut bilder og tekst fra skolehverdagen hver uke, både for at foresatte skulle kunne følge med på hva de unge håpefulle hadde gjort på skolen - og for å gi elevene knagger å begynne samtalene med.
Jeg la ut motiverende filmsnutter til ukas temaer, linker til oppgaver og nettsteder med utfyllende informasjon. Jeg la ut skjermbilder og filmsnutter med fremgangsmåter for å løse ulike matematikkoppgaver. Elevene tok uketester på Fronter og fikk umiddelbare tilbakemeldinger.

I flere år var jeg en Superbruker.

Så tok nedskjæringene og et svært ustabilt nettverk meg....
Oppgavene som kontaktlærer ble flere og mer krevende.
Ressursene i klassene minket, klassestørrelsen og arbeidsmengden økte.
Nettilgangen til skolen kom og gikk annethvert minutt.
Ting som tidligere tok et minutt tok ti minutter - det å skulle laste opp et bilde ble rett og slett så tidkrevende at det ble uaktuelt.

Fronter ble nedprioritert.
Dette var tross alt ikke en oppgave jeg var pålagt - bare noe jeg brant for.

Fronter er fortsatt en del av skolehverdagen, men i langt mindre grad enn før.
Jeg har imidlertid bestemt meg for å børste støv av gammel kunnskap og integrere de nye ideene jeg får gjennom denne utdanningen i de mulighetene som allerede ligger der.

Jeg tenker at det vil være ideelt å benytte flipped classroom når 1. klassingene skal begynne på et nytt kapittel i Matemagisk. Motiavasjonsfilmen kan lastes opp i Fronter, slik at elevene ser den hjemme. Da får jeg samtidig engasjert foresatte og sikret at de hjelper til på riktig måte. Den tilhørende grublisen kan elvene skrive svaret på i avstemning eller i prøveverktøyet. Før undervisningen starter kan jeg raskt få et overblikk over hvem som har vært inne og gjort leksene, hvem som har forstått innholdet og hvem som ikke har sett det. Dette vil være tidsbesparende i undervisningen og også gi meg som lærer en bedre oversikt over hvor elevene står. Tiden på skolen kan brukes til oppgaveløsning og til å bistå de som har ekstra behov for hjelp.

En annen ting jeg vil prøve ut er det å benytte Google Doc som et synkront samskrivingsverktøy i bokstavinnlæringen i stasjonsundervisningen. Elevene kan få i oppgave å skrive feks ord som starter med ukas bokstav inn i dokumentet. (Dette er en oppgave vi ofte løser på tavla, eller Smartboard - men, der kun en elev av gangen kan skrive, noe som ofte tar lang tid.) Hver stasjonsgruppe kan lage sitt eget dokumet. På slutten av dagen kan vi sammenligne ordlistene og se hvilken gruppe som fant flest ord.

Jeg har også bestemt meg for å begynne å spille inn små filmer der jeg viser hvordan elevene kan bruke ulike regnestrategier når de løser matematikkstykker. Filmene kan hjelpe elevene når de arbeider med regnestykker hjemme og på skolen. De vil også gi foresatte innblikk i hvordan vi snakker matematikk på skolen og dermed gi dem verktøy for å hjelpe barnet på riktig måte.

Det finnes uendelig mange muligheter med IKT i læring.
Jeg gleder meg til å utforske videre!

Bæretøy

 

 Min lille niese elsker å bli bært av de voksne - da er det kjekt å ha bæretøy =)
Jeg hadde aldri sydd slikt før, men dette blir nok ikke den siste: Dette var gøy!

Mei taien er sydd av kraftig lin og bomull. Den kan brukes på begge sidene og har utallige måter å knytes på, slik at man kan bruke den lenge. Siden lillesnuppa bare er noen få uker, stivet jeg av nakkestøtten litt. Jeg la også litt platevatt i skulderselene, for at den skal være behagelig å være for de voksne.

Jeg lette litt rundt på nettet og fant flere ulike oppskrifter, og flere gode råd. Det er nok litt individuelt hva slags form man ønsker på mei taien - et sted anbefalte de en litt innsvinget type til nyfødte, så da ble det sånn.

Som sagt - dette er nok ikke den siste mei taien jeg syr - jeg koste meg med prosjektet! Nå gjenstår bare å få tilbakemelding fra brukerne - er nok sikkert rom for forbedringer til neste gang!